Daltinden
Daltinden (1533moh), Furuflaten
Daltinden er en av klassikerne i Lyngen. Med nordvendt fjellside som kan by på opp mot 1300 høydemeter med utsøkt skikjøring er det ikke overraskende at fjellet er et av de populære skitoppene i Lyngen. Selv om fjellet rager over 1500 meter til værs, er det ikke spesielt krevende i form av bratthet. I tillegg kan man kose seg med det fantastiske alpine landskapet Lyngen kan tilby, deriblant det imponerende Jiehkkevarri massivet rett på andre siden av dalen.
Etter litt fram og tilbake var jeg (Petter) og Kent Hugo klare til å besøke Daltinden. Værmeldingen var litt ymse, noen ga signaler om smilende sol, mens yr meldte snøbyger. Da vi ankom Furuflaten, var det lettskyet og null vind. Toppen kunne også enkelt ses fra der vi parkerte.
Utgangspunkt for denne turen er Furuflaten som ligger på østsiden av den sørlige Lyngenhalvøya. Kjøreturen tar litt i overkant av 1,5 time fra Tromsø. Det finnes nok flere parkeringsmuligheter her, men vi parkerte ved en barnehage som var nesten i direkte tilknytning til løypetraseen som går innover Lyngsdalen.
Første stykket innover Lyngsdalen består av en veldig fin skiløype. Vi krysset elva ved en fin bru, før anmarsjen fortsatte på nordsiden av Lyngselva. Traskinga oppover dalen er av den behagelige sorten. Elva krysses igjen før stigninga begynner.
Etter om lag 5 km begynner stigninga. Noen bakker, så blir det igjen relativt slakt, herfra er det fin sikt mot den flotte flanken opp mot toppen. Vi tok fatt på stigninga opp mot 800 høydemeter før vi tok en velfortjent pause. Her var det nokså lite snø, spesielt på ryggen hvor vinden hadde tatt sitt.
Herfra gikk det på kryss og tvers oppover den brede flanken. Ruta vi gikk oppover oversteg ikke 30 grader, så Daltinden er forholdsvis skredsikker. Ettersom høydemeterne økte ble det mer og bedre snø, og jeg begynte å glede meg til nedfarten som var i vente.
3,5 timer etter start sto vi på toppen, her blåste det kald sørlig vind, noe som gjorde visitten på toppen mindre enn ønsket. Dessuten var ikke sikta helt optimal, så de planlagte bildene av nærliggende fjell ble lagt på is denne gang.
Nedfarten skuffa ikke. I de første 500 høydemeterne kunne vi boltre oss på brede flater med flotte forhold. Vi måtte av med skiene for å komme over et lite område med stein før nedfarten fortsatte nedover. Her fikk jeg lagt inn noen fine riper skiene over noen godt kamuflerte steiner, et lite minne fra min første tur opp på Daltinden.
Vi brukte totalt 5 timer på turen inkludert pauser. En flott skitopp, for de som liker litt lengre turer.
Se Kugo's rapport her.
1 Vi fulgte den blå ruta til toppen (9 km til toppen). En snarvei er å ta av noe tidligere langs rød rute, men her er det noe brattere.
2 Daltinden sett fra parkering.
3 Fine preparerte løyper og brufasiliteter i begynnelsen av Lyngsdalen.
4 Ser ut som fint område for de som driver med isklatring her.
5 Vi var heldige med opptråkka spor langs dalen.
6 Nedretinden (993moh). Vi møtte en gjeng italienere? som av en eller annen grunn skulle forsøke denne toppen.
7 Snarveien går ved denne elvedalen, noe brattere og mer skredutsatt. Kanskje en god rute senere i sesongen når snøen ligger lengre oppe i fjellet.
8 Vi begynner å nærme oss stigningen. Daltinden godt synlig.
9 Tilbakelagt omlag 4 km behagelig trasking langs Lyngsdalen.
10 Betydelig mindre snømengder her i forhold til i Tromsø området.
11 Bredalsfjellet (1538moh).
12 Kent Hugo med Daltindens nordflanke ovenfor. Her sikta vi oss inn mot høyresiden av fjellet.
13 Jada, det ble litt stein i utsatte områder.
14 Pollfjellet (1213moh). Vi kunne se spor opp skaret til venstre i bildet.
15 Vi ble ikke helt alene.
16 Dette var vel det bratteste partiet på turen, overkommelig for de fleste.
17 Snøen ble bedre lengre opp i renna.
18 Her er vi på ca 1100 moh, bare en liten tur på Rødtind igjen.
19 Litt bildetakning, men flatt lys gjorde at kvaliteten på bildene ikke ble av fantastisk karakter.
20 Toppbilde ala Kugo.
21 Sur vind på toppen, gjorde besøket kortere enn ønskelig.